2-26_web3

Hva kunsten forteer oss med fee bet ZZZPHGQRUZDQR 6ºPºVKDQVNHIRUSHUVRQHU PHG\PIºGHP 4.-4
,0.'035 medven esprt® SL YMEPSTEN N 226 nasjonae studie på ipødem t y s væt klt liø. v g s t. v s fktisk l. M å, tt å fstt sit g f lit ksk, 18 gy ikk å fll å lss. Mathides kamp fr å bi frstått Mtil Tst 2 f Stvg fikk igs liø s 14åig. g 06 li fstått ftstt . l m lipødm mi tikkd bmb? støkt kjælig v låt v tff! 14 24 lipødemfrbd www.llf.. Asvarlig redaktør -pst til ymfepste lyfst@ rsidebildet Rbs, T t as, ©tgai Aiv Ms Naial l a. driger ig i lkallag øsk å få blist s til st@ Medlemsedriger kal fta ass fl til N i si å N i i g ig . Øsk å k i å fysitatlist ll skal fjs, s -st til st@llf. tlf 4 lag 3. – hva gjø vi med det? tt t v yfst vis i st g til liø. t ig tilfligt – l i itsl liøå, g t g lig til å løft likkt g still ss slv viktig søsål. F v gø vi gtlig f å s ksk liø? v ik vi – g v ik ø vi væ? Asvt ligg å ivå. t tvilst t lsv å sty ll å t gl å s ksk lklt. tt sælig viktig f liø, s ftstt ikk g igsk i Ng. t igs t vsklig å li stt, ttt å lv g få iktig lig. klvis v lig vist sg å væ g llit. villig til å løft f slig isti g stt liø å gs. t . M t g ligt lkllg k gi ftt i. å skl g lstst tg ifs. kl fysitt sælig viktig ålg g g vil stt is å føstås ksk v liø åvik vgslivt. t tt g slik øt vi å vig sltt. kllg i ftli . Stiig ø NF stlt følg åltt k i ssil i, sslig g ikt ktkt litik. F t lgt ig. iø gl ftstt igsk, g t fis ig kkt l f å gi kvi liø g g ttfig lig, vk å syks ll s fstlg. Vi s t fåt g igsk f liø i k, t ktisk tyig. t følg ig lig , k til sttistisk k. Svæt g liøik k gt til tfig å få tilgg til ksstøy. Tilt vi f st til st i lt – t ikk gø. Ksksivåt s fysitt vt, g ltf g fstlg lit ll ig ksk til tilst. t likvl g til tiis. NF øsk å t sv g ålttt. Kit ktiv lkllg g vks visstt i flkig, vi å tt vi, slv vi ftstt lg. lsig v t liøfylt i. R. yfst abi tt g l av agss. agss Raktøasva g ga ksj tyk. v/Nils øg US News utfører årlig en rangering av de beste kostholdsdiettene. Til årets kåring har ikke mindre enn 69 ernæringseksperter sagt sin mening om 38 ulike dietter. Her finner vi både ledende ernæringsforskere, professorer i kosthold, kliniske ernæringsfysiologer og fagekspertise på en rekke områder innen mat og helse. Det er gjort rangeringer av diettene innen 21 ulike kategorier. Samlet sett er det middelhavsdietten som troner på topp i kategorien «beste diett totalt» næringsstoffene vi trenger og reduserer risikoen for ulike livsstilssykdommer. Samtidig er det lite rødt kjøtt og sukker, som er matvarer som kan øke risikoen for blant annet hjerte og karsykdommer og kreft. Middelhavsdietten er før omtat i Lymfeposten en rekke ganger, både som en sterk diett men også som dietten som er stekt antiinflamatorisk. Klinisk ernæringsfysiolog Christian Lyckander skrev at kostholdet som anbefales i Norge er antiinflammatorisk, nettopp fordi det inneholder så mange likhetstrekk med kostholdet som inntas i landene rundt Middelhavet. Det er mange foreslåtte mekanismer, men det er fornuftig å løfte blikket vekk fra enkeltmatvarer til et gunstig spisemønster. kåret til beste diett kehusene på ardermoen. nder besøket fikk hun innblikk i sykehusets protokoll for operasjon av lipødem, samt øvrige tilbud de har knyttet til diagnosen. Møtt g gså f ggg v istikk k s sykss i liø – f føst lig til gs ksis, g v tilt tviklt sg vis. – t v vlig yttig å læ litt istikk, g ikk ist sy f kigisk lig v liø. g sys t viktig t g i i ll s glsktæ vt v g ggå. g ikk ist v å tiv g sttiv sy , si l. sktæ gså lt liøs. – F g g t g itykk å væ å slik s. fstå g v sit fktisk ggå. t t ig s kv g følgig f lssll, gså f sit slv, ftll . . g v stkt lt t t ig sit få «lv til å flt ssst t ks å». Møte med eæigsfysioogee fysilg v sykst, s k s isill. iss k vi tilk til i s tgv v yfst. tilstee une lipøem peasjn YMEPSTEN N 226 et er ikke i fei! Mathides kamp for å bi forstått t r frag ttriag, g Mathil har akkrat kt hj fra frlsig. il hlg vtr ksrt vi, g h glr sg. å vrflat r h s så ag ar 2årigr i Stavagr – ssial, gla i fstivalr, tatt av trig g trr. M r hvragslig fasa bærr h å histri s strkkr sg hlt tilbak til g færrst jvalr ka kj sg igj i. Mathil har liø. E krisk, kvilig fttfrligssyk s rar ll ti g llv rst av all kvir – s likvl r så lit kjt at flst alri har hørt rt ttalt høyt. a koppe begyte å fotee e ae histoie t bgyt rt 121årsalr. Ms vi tviklt sg å åt h kjt igj fra gsbøkr g filr, gjr Mathils kr at. Matild sts Tst (2) fa Stavag fikk diag abid, jbb dltid g lv t aktivt liv – ka f å bli fstått ftsatt d. tt isti å vks d kisk sykd få a øt . AV NES øE kr, frtllr h. – Jg fikk tilig srtr, øht g tygfølls i bia, g jg vlig ltt blårkr. Allr a ha jg tylig følls av at tt ikk bar halt «ral tviklig», at t var s ikk stt, sir h til yfst. t r rfarig ag g jtr liø lr – følls av at r galt, t sråk llr kska til å stt r å t. Fr Mathil skll t iilrti ta lagt krtr ti fr flst å få svar. Maa har lig gså liø. – Jg var hlig i frsta. t gjr at vi rlativt tilig istkt hva t k vær. S 14årig gikk h til fastlg, bl hvist vir til Haralslass iakal sykhs i rg, g øtt ktr Ig labk. Ha kstatrt raskt iags. – t først lg sa til g ttr rsøkls var at tt ikk var i fil. t gjr t vlig strkt itrykk å g. t var først gag jg virklig følt g stt g frstått, frtllr Mathil. ettese og sog på samme tid Fr ag liø kr iags ttr år filifrasj, avvisig g frsøk å slakkrr s ikk virkr. Fr Mathil k tilig – raksj var likvl sasatt. – å si var t str lttls å få frklarig å t jg ha kjt å i r år. Satiig var t gså tgt å få vit at t r krisk syk s jg å lv rst av livt. Jg kjt bå å lttls, frstrasj g fr fr srg. H str litt før h frtsttr var rlt. et fok ikke se Et av størst rbl skr liø øtr, r at syk ft rsrs til t sttisk sørsål – s halr hvra bia sr t. Fr Mathil r virklight hlt a. – iø kjs s kstat tygfølls i kr, ssilt i bia g til tir i ar. Jg lvr srtr g øht s ka varir fra ag til ag, g jg får vlig ltt blårkr t at jg øvigvis vt hvrfr. t r hvls s alri hlt frsvir, kr s føls «st», g grll slitht s ikk allti r sylig fr ar. – Mag tkr kaskj st å t sttisk, g tt øk va at tt ikk va i fi. t gj t vig tkt itykk å g. t va føt gag jg vikig føt g tt g ftått. plgt v dt smm. YMEPSTEN N 226 I jbb å Mstr rø, r h har vært i f år, r h y å bia. t r krv. Klær r tfrrig – særlig bksr s skal sitt gt bå i livt g vr bia. Ergiivåt varirr srtivåt, g t lggr førigr fr hva h ka lta å. – t r ft balasgag ll hva jg har lyst til g hva kr faktisk tålr. Te opeasjoe og e ag vei I start fikk Mathil vrrlig følgig hs fysitrat Igri yl i Stavagr s å r blitt sjist. I tillgg har Mathil gjgått tr rasjr vr ri å fi år hs Es i rg – først s 1 årig. Ssilt rasj av lgg har H trr styrk, går trr g r bvisst å t ksthl g råvarr fr å rsr btls. – Satiig r t viktig å vær ærlig å at t ka vær talt krv å følg alt tt vr ti. N agr går t vlig fit, s ar agr krvr t r. e ide kampe t r ikk fysisk srt Mathil løftr fr år h blir srt si tø t r at. – tøffst ka har vært ir, sykisk l av t å lv liø. Følls av å vær arls g al har vært krv, ssilt fri jg var så g a jg iags. gsti r sårbar i sg slv. Mag r allr sikr å g kr, g fr Mathil bl t frstrkt av at h følt sg arls. H saligt sg y, g slvbilt bl rgt. – Jg har jbbt y å akstr kr i g frstå iags br. J lr jg har blitt, j lttr har t vært å akstr at kr i sr t s gjør. M ktar har kt. Kyttt til vkt, til ts. ft fra skr t kska hva liø faktisk r. – Mag trr t halr livsstil llr valg, g ikk krisk, gtisk syk. t ka vær sårt, ssilt år t kr fra skr s gtlig ikk vt hva sakkr I ag øtr h t arls før. – Ettr hvrt har jg blitt flikr til å stå fr g slv g stt grsr. I stt fr å ta t rslig, røvr jg hllr å brk t s a væt i, ykik av t å v iø. ø av å væ a g a a væt kv, it fi jg va å g a jg fikk iag. frklrr Mthild Prsthus rsth. Famiie ha væt at Når Mathil sakkr hva s har bårt h gj tø tylig Faili har vært alt. – Maa har vært hlt avgjør støtt, ikk ist fri h gså har liø. H har frstått følls i å hlt g åt, g har kt øt g bå rfarig, trygght g ærlight år t har vært s vaskligst. aa, brør g bstfrlr har gså vært viktig. – t å ha s virklig «skjør t» har hatt r btyig. I tillgg kk h r t hl å Skgli Hls g Rhabilitrigsstr øt ar sa iags fr først gag. – Slv ag av var lr g, var t vlig gt å k l rfarigr g føl sg frstått. t har gjrt t lttr å stå i t. Et håp fo femtide Mathil gasjrt. H øskr å k lv t gt g igsfllt liv – jbb, rlasjr g lvlsr å lik lij ar. H vil ikk at syk skal fir h. bhaligstilb i frti, avhgig av hvr i lat a br. I ag r t str frskjllr, g ag får ikk hjl trgr. Jg hår gså at vi ttr hvrt får g iagsk fr liø, slik at t blir lttr å bli tatt å alvr g få tilgag til riktig bhalig. t fis gså bkyrig r hå – frykt fr at syk skal frvrr sg vr ti, g sikkrht rt hva frtiig bhalig vil ibær. M h bærr t å la styr. Fr Mathil rsths rsth halr ikk frti bar å håtr krisk syk. halr å lv, fllt g hlt, g satiig vær st s ka gjør vi litt lttr fr s kr ttr h. nene ved lipødem – og det som ofte skiller sykdommen fra vanlig overvekt. Likevel er det den siden av diagnosen som er minst forstått av omverdenen. Slik kan smerten arte seg: Trykkømhet: Det gjør vondt ved berøring eller lett press, selv ved en klem eller når man legger seg på siden i sengen. Spontane smerter: Verkende, dunkende eller brennende smerter som kommer uten påviselig årsak. Tyngdefølelse: En konstant følelse av at beina (og noen ganger armene) er tunge, "fulle" og spente. Lett tendens til blåmerker: Selv små støt kan gi store, smertefulle blåmerker som tar lang tid å forsvinne. Hevelse som forverres utover dagen: Særlig ved langvarig ståeller sittestilling, og ved varme hormonelle endringer påvirker tilstanden. Hvorfor gjør det vondt? Forskere mener smerten skyldes en kombinasjon av betennelse i fettvevet, trykk på nerver og blodårer, samt forstyrrelser i lymfesystemet. Det er altså ikke "innbilt" eller psykosomatisk smerte – det er en reell, fysiologisk tilstand. Smerten påvirker hverdagen: Mange med lipødem opplever at smertene begrenser arbeidsevne, søvnkvalitet, sosial deltakelse og psykisk helse. Smertene varierer fra dag til dag, noe som gjør det vanskelig å planlegge livet og ofte skaper uforutsigbarhet. Behandling som kan lindre: Kompresjonsplagg, lymfedrenasje, tilpasset trening i vann eller på land, antiinflammatorisk kosthold og i noen tilfeller fettsugingsoperasjoner spesialtilpasset lipødem. Det finnes ingen kur, men riktig behandling kan redusere smertene betydelig. Søk kunnskap og riktig hjelp « ikk l, slv t k føls så i stt. t ikk i fil, g k i ikk skl sk g v. Søk ksk g iktig l, g øv å fllssk s fstå v gå g. ytt til k i g gi g slv til å å g g ålig g. g ksk viktigst v lt – væ sill g slv.» Mthild Prsthus rsth nydiagnostiserte YMEPSTEN N 226 iø r krisk tilsta r fttllr salr sg ralt i rh, særlig å lår, hftr g lggr. ilsta r strkt arvlig, g tløss llr frvrrs ft av hrll rigr, s ka skj r brtt. Fr jtr failihistrikk vt ag allr i 1–12årsalr at ka vær «i risikgr». N har hørt t irkt fra lg. Ar har stt t g øy hj. Sørsålt r hva gjør t t bar å vks kska brtt r i tgagsktt sårbar ti. Kr frarr sg, ssial hirarkir skiftr, ri bli kstra blast. Hvrt kil s lggr sg å lår, tlks gj lis av frykt. Kr r ikk bar a br i – r t varsl. ty vvar krslig agst r ikk trivial. g y rsk frskig gir ss gr til å ta å yt alvr. E str sti fra AHWAYSrsjktt, s flgt vr 8. gr fra rølag vr r t tiår, visr at barstrar økr risik fr sykisk lilsr hs g btylig. Frskr Sy i Stsla v Nasjalt kskasstr vl g traatisk strss NKVS rstrkr at slv é alvrlig traatisk rfarig ka øk risik btylig fr sr sykisk syk, g at gså kltstå hlsr ka få lagvarig kskvsr. «Hva om kroppen mn er en dsbombe?» Frykten for å arve pødem kan see dype spor enge før dagnosen er et faktum bst lv d liød, ka btt væ ba vgag – d ka lvs s tssl. E vttid. Et gålig ffall. AV NES øE